Sider

tirsdag 30. april 2013

Valborg katten...

Noen mennesker setter ekstra spor hos en...
Valborg var en slik som satte spor hos meg, kanskje fordi jeg da dengang jeg kjente henne hadde ekstra tid og behov for noen med livserfaring å snakke med....
Valborg bodde alene, men hadde engang vært forlovet og visstnok kysset av flere; for joda engang i sin ungdom hadde hun visst vært vakker, veldig vakker.....


En gang i året dro Valborg bort, da ble hun borte eksakt så lenge hun sa hun skulle være borte og fortsatte sine små hyppige besøk inne hos meg etterpå. Fem over seks, ti på ti....Valborg var et rutinemenneske og hver fredag var det torsketunger og annenhver lørdag kjøtt i mørket.....
Når man kjente Valborg trengte man ikke klokke, en trengte ikke vite dagene. Bare ved å kjenne duften av hårsprayen lærte jeg meg å vite at idag skulle Valborg til posten og ta ut penger for da var det tirsdag, for tirsdag var hårspraydagen.....Og annenhver lørdag kjøtt i mørket.....


Valborg ble syk og jeg ble lei meg, Valborg var nærmest blitt som en bestemor for ungene som da enda var små selv om Valborg egentlig ikke var så glad i unger. Valborg var vant til å være alene. 
Siste jul lå Valborg syk, jeg hadde så lyst til å gi henne av vår julemiddag men med bestemt stemme sa hun at hun pleide da lage sin egen mat, og ikke likte hun bryte rutiner. 
Julemiddagen måtte hun lage på sin måte.....


Valborg hadde en katt stående inne i den vesle stua si, den var svart med en liten gul skål på.
Av og til savner jeg Valborg og de små filosoferingene hun hadde om livet, av hva hun hadde gjort og ikke gjort.... Da Valborg gikk bort en kald vårdag for 10 år siden skulle jeg ønske jeg hadde et minne etter henne, men det hadde jeg ikke. Men idag kom det en herlig, svart katt med en liten gul skål inn i butikken min og det var akkurat en slik min kjære Valborg hadde på hjørnebordet sitt !!!
Denne var selvfølgelig mere slitt, med en sprekk både her og der med skår på nesen , men etter en liten makeover her nå er den nesten like fin som den som Valborg hadde og som man måtte være veldig, veldig forsiktig med.
.....

2 kommentarer:

Anette sa...

For en nydelig historie du har delt med oss. Så flott at vi kan nyte at vi er forskjellige og glede oss over særegenhetene. Vi må ikke alle være A4. A3 og A5 beriker livene våre :)Og mest sannsynlig beriker vi deres.
Ønsker deg en fin kveld!
Anette

Synøve sa...

Heldige er alle som får lov å bety noe for en eller annen Valborg (for det gjorde du helt sikkert:) og heldige er de Valborgene som har noen å slippe inn i livet sitt....:)
Supernydelig katt - har aldri sett noe lignende!!! Klem fra meg som nettopp kom fra suppe og vin hos nabon - i snø;) Fin 1.mai:)